fredag 3. juni 2011
Livsstil
Gjennom et langt fotoliv har jeg oppdaget én ting: fotografi er ikke et yrke. Det er en livsstil.
Du kan ikke bare gå hjem fra jobben klokken 16 og det var det.
På veien hjem kan det stå bilder foran deg.
Noe har skjedd. Eller lyset faller på en uvirkelig måte og forandrer vegen du kjører på.
Om du ikke har fotoapparatet i beredskap når magiske øyeblikk inntreffer,
kan du bli gående og angre på det resten av livet .
Jeg har det sånn den dag i dag,
Jeg angrer som ei bikkje på at jeg ikke hadde med kamera når det eller det skjedde,
eller at jeg bare ble stående å kope, uten å ta bildet selv om jeg hadde kamera i bagen.
Å være fotograf er å være beredt til enhver tid .
som vi sa i speideren som guttunge:
Troppsføreren sier:
Vær beredt .
Alttid i beredt, fra speiderne i kor,
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Kjære Arnt,
SvarSlettdet var så hyggelig å finne denne bloggen din, selv om det er noen år siden du forlot oss.
Ja, du levde og åndet for fotografiet. Også her viser du det: du utforsket, lærte deg nye metoder og medier til siste slutt.
Du var enestående.